”Til far” står det på forsatsbladet, og vi forstår snart sårheten bak den lille dedikasjonen. For hovedpersonen Konrad Lang får Alzheimers, og sykdomsforløpet er skildret så tilforlatelig at legen min sier at hun anbefaler denne boka til kolleger og pasienter. Men den vemodige undertonen til tross, noen trist bok er dette ikke. Snarere har vi med en krim å gjøre, eller en underholdningsroman av det lødigere slaget. For etter hvert som Konrad fjerner seg stadig mer fra nåtiden, dukker han desto dypere ned i fortiden – og der skjuler det seg en forbrytelse som noen i hans nære omgivelser ikke ønsker at han skal huske. Jeg røper ikke mer, men spennende blir det ...
Forfatteren Martin Suter er sveitser, og handlingen er lagt til den pengesterke overklassen i en by som ikke nevnes ved navn, men må være Zürich. Suter forteller småpussig og elegant – og jeg har etter beste evne prøvd å følge opp på norsk. Resultatet får andre bedømme – jeg har iallfall hatt det morsomt!
Og hvorfor i all verden heter denne sveitsiske boka ”Small World”? Jo, så lenge Konrad er i stand til det, tyr han til floskler fra sin overklassetilværelse for å dekke over at han ikke kjenner igjen folk – som ”Gleder meg, frue” eller ”Har ikke vi truffet hverandre i Biarritz?” eller ”Small world”.
Her blir et par av Konrads medpasienter på pleiehjemmet presentert:
Herr Kern, en forhenværende lokomotivfører, som ikke bar noen ytre tegn på at han hadde noe her å gjøre, sørget for ro og orden i fellesrommet. ”Hold de tåpelige munnene deres, da,” overfuste han fru Schwab og dokka hennes med regelmessige mellomrom. ”Snakk tysk, da!" befalte han herr Stohler når han igjen hadde latt en talestrøm fosse ned over en medbeboer.
Herr Aeppli, forhenværende arkivar i kommuneadministrasjonen, alltid iført en eventyrlig blanding av andre beboeres klesplagg, gikk fra rom til rom og foretok vareopptellinger og skapkontroller.
2 kommentarer:
Small world --- jeg trodde plutselig at det var den fornøyelige boka til David Lodge du skulle skrive om, --- small world (1985) --- en fantastisk satire over univesitetsmiljøer og konferanser rundt omkring i verden ... men det er visst aldri kommet noe av ham på norsk. Underlig. - Hilsen jon r
Gratulerer med fin blogg! Anja
Legg inn en kommentar