Tre vinnere på Lillehammer!

Under Norsk litteraturfestival på Lillehammer ble Norges beste Beatles-oversetter kåret. 45 år etter at Paul McCartney skrev kjærlighetssangen «I Will» til kjæresten Linda fikk sang- og språkglade nordmenn anledning til å prøve seg som oversettere. Tidligere i vår utlyste nemlig Norsk Oversetterforening i samarbeid med Norsk Litteraturfestival, Dagbladet og Språkåret 2013 en konkurranse om hvem som er Norges beste Beatles-oversetter.

Det kom inn hele 152 bidrag. De var meget varierte, for det finnes ingen entydig fasit for oversettelse. Noen bidragsytere oversatte svært tekstnært, andre forholdt seg helt fritt til teksten, atter andre ga blaffen i melodien.

Hør bare hvor ulikt folk har oversatt de to første setningene i sangen, "Who knows how long I’ve loved you, You know I love you still":

En evighet med lengsel
En ensomhet så mild

Hvem vet om vi er kjære?
Du vet jeg elsker deg:

Kven veit når kjærleik startar
og når den gir oss fred?

Du blunka over borda:
Vil du bli kjent med meg?

Juryen, bestående av Lina Undrum Mariussen (Norsk Litteraturfestival), Fredrik Wandrup (Dagbladet), Inger Johanne Sæterbakk (Språkåret 2013) og Cecilie Winger (Norsk Oversetterforening) nynnet, diskuterte og silte med hard hånd. Til slutt kom vi enstemmig fram til en tekst som heter VIL DU, VIL EG. Oversetteren har valgt å forholde seg ganske fritt til McCartneys tekst og skrevet den om til en sjekkescene. Det er gjort på snertent og lekent vis, med stor respekt for originalen, og når den i tillegg er så sangbar at den knapt er mulig å få ut av hjernen igjen, var valget enkelt.

Den lovede premien var at vedkommende skulle få sitte i salen og høre sangen bli fremført av proffe musikere. Og gjorde han. La det herved være kjent at Sigurd Brørs er Norges beste Beatles-oversetter!

Her er vinnerbidraget:

VIL DU, VIL EG

Du blunka over borda:
Vil du bli kjent med meg?
Og eg smilte stilt og tenkte
i retur: Vil du, vil eg.

Eg leita etter orda
og du var like treg
Men vi fann dei få vi trengte

og dei var: Vil du, vil eg.

Kjærleik er ikkje tomme frasar
Kjærleik er stille brus
Kjærleik er ikkje tvil som rasar
Kjærleik er viljerus.

Vi kom oss ut i sola
Her går vi kvar vår veg
Ingenting er som å vandre
rundt og vite om den andre
Alt det gode som
vi vil kvarandre
Vil du, vil eg
Vil eg.

Under litteraturfestivalen ble også Tone Formo tidlelt Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterpris. I juryens uttalelse heter det:

"Årets vinner av Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterpris debuterte som oversetter for 33 år siden. Merittlisten er lang og oversetterskapet stort og varierende. Oversetteren jobber med amerikansk, engelsk og svensk, og har oversatt både sakprosatitler og skjønnlitteratur. Tyngden ligger likevel på amerikanske romaner. Det er særlig for oversettelsene av to viktige amerikanske samtidsforfattere som alltid blir nevnt i samme ordelag som Nobels litteraturpris, Joyce Carol Oates og Philip Roth, at juryen vil ære akkurat denne oversetteren i år.

Det er en glede å tildele Tone Formo årets pris!

Det hviler et særlig ansvar på oversetterne som røkter forfatterskapene til utenlandske stjerner på norsk. Tone Formo er den faste oversetteren til disse to vidt forskjellige forfatterne, og takket være Formos språkfølelse, kløkt, humor, oppfinnsomhet og kunnskaper er det ikke vanskelig for norske lesere å fatte storheten i bøkene til Joyce Carol Oates og Philip Roth. Det er også forlagene til disse to forfatterne, Pax og Aschehoug, som har nominert Formo til prisen i år.

Mens Philip Roths språk og skrivestil gjerne karakteriseres som kjølig, maskulin, distansert, røff og mettet av mørk energi, befinner Joyce Carol Oates seg på den andre siden av skalaen. Kritikere fremhever gjerne fortellergleden, empatien, den språklige sjenerøsiteten og muntligheten til Oates når de omtaler bøkene.

'Hennes gjengivelse av Philip Roths tekst på norsk kan knapt fullroses. Ikke én gang underveis savnet jeg Roths eminente originalformuleringer', mente kritiker Leif Ekle i NRK om Sabbaths teater. 'Formidabel' skrev kritiker Maya Troberg Djuve i Dagbladet om oversettelsen av Graverens datter av Joyce Carol Oates.

I oversettelsene av Joyce Carol Oates kommer språkegenskapene til Formo særlig til sin rett. Oates skriver om Nord-Amerika. Om oppløsningen av den amerikanske familien, baksidene av den amerikanske drømmen, om amerikansk småbyliv. Men bøkene finnes på et så levende, presist, variert og underholdende norsk at leseren ikke føler at hun går glipp av noe når hun leser dem i oversettelse og ikke i original.

Når en karakter havner på ratata i Vi var familien Mulvaney, er det et såpass treffende bilde at det er ikke nøye for leseren hvilket amerikansk uttrykk forfatteren har brukt. Det norske språket ligger så nært opp til fortellerstemmen og handlingen at vi ikke tviler et øyeblikk på det fortalte. Nordmenn er ikke så gode i amerikansk-engelsk som de liker å tro. For å få med seg alle nyansene, detaljene og humoren til Oates, bør man unne seg en av Formos oversettelser.

Et annet eksempel er Tone Formos oversettelse av Philip Roths Sabbath’s Theater. Formo kaster oss med suverent håndlag inn i Roths idiosynkratiske fortellerunivers og bibeholder nyansene på en effektiv måte. Der den vanlige norske leser i møte med særegenheter i den amerikanske originalen ville ha måttet oppsøke et leksikon for å forstå hva det dreier seg om, viser Formos ledige eleganse seg fullt ut. Hennes erstatninger er overraskende, men likevel helt naturlige; hun bevarer både tekstens mening og forfatterens stilnivå. Hennes oversettelse er overbevisende på alle nivå.

Juryen har bestått av Peter Svare Valeur, stipendiat i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, Kristine Isaksen, litteraturanmelder i VG, og Runhild Skjølaas, redaktør i Bokklubben.

Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterpris deles ut for en oversetters samlede virke og er på 50 000 kroner."

Videre ble Trofastprisen tildelt Janneken Øverland:

Trofastprisen er en hedersbevisning som deles ut av Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterfond til en person som har vist "en iherdig innsats og et utrettelig engasjement for den oversatte skjønnlitteraturen". Fra styret i Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterfond heter det:

"Prisvinneren for 2012 har gjennom flere tiår dokumentert en vedvarende nysgjerrighet, en kvalitetsbevisst orienteringsevne og teft på det litterære feltet, og en sindig og insisterende gjennomføringskraft når det gjelder å sørge for at både de store internasjonale forfatterskapene - nyere som klassikere - og de mindre kjente og ofte nyskapende, blir tilgjengeliggjort for norske lesere. Det har gjennom årene resultert en stolt rekke utgivelser; bl.a. en prektig klassikerserie. Vi har også, som en følge av prisvinnerens innsats, kunnet lese Nobelprisvinnere lenge før de fikk prisen. Prisvinneren har arbeidet trutt - med stor faglig kunnen og litteraturfaglig innsikt - som forlegger for utgivelser leserne ikke så lett finner fram til på egen hånd, og dermed vært en klok reiseleder i det mer uoppdagede litterære landskapet.

Dette har prisvinneren gjort både gjennom sin formidlingsvirksomhet som intervjuer, artikkelforfatter, som tidsskrift- og bokklubbredaktør, og ikke minst gjennom sitt virke som redaktør, redaksjonssjef og forlegger. Det er også grunn til å peke på prisvinnerens suverene evne til å aksle arven etter en forgjenger av særs ruvende format, slik at så vel forvaltningen av litterært arvegods som det å utvide feltets horisont med nye og ambisiøse sektorer er blitt vakkert ivaretatt. I tillegg kommer et årvåkent ansvar og omsorgsfull evne til å sørge for at de store litterære verk holdes tidsmessig i stand og forbedres til beste for leserne. Og det i en tid der litteraturen lett blir synonym for ren konsumentvare.

Det er en svært verdig prisvinner, som selv ruver både som formidler og forlegger av format. Idet vi takker og ønsker oss mer av samme gode merke i tida som kommer, er vi glade for å gi Trofastprisen 2012 til Janneken Øverland."

Oversetterbloggen gratulerer alle tre prisvinnere!