Kokiller, engrapp, stigerør og fotråte: kuriosa og gode hjelpere

Av oversetter Aase Gjerdrum 

Hvordan tjorer man en kamel i India? (Hari Kunzru) Hvordan fortøyer man en line 110 etasjer over bakken når man har til hensikt å balansere fra tårn til tårn i World Trade Center? (Colum McCann).

Mye rart man kan lure på!

Da jeg oversatte Alice Munro, ringte jeg en dag til Kristiania Kunst- og Metallstøberi (det eneste støperiet jeg fant) for å høre fagterminologi fra 1930-årene. Jeg innledet med det vanlige: «Unnskyld atte men, jeg er oversetter, og så …» «Er du oversetter? Så hyggelig,» svarte mannen. «Det er vi som støper Bastian.» Så noterte jeg kokiller, slyngrenser, kupol, etc. Hos en garvekyndig, en pelsdyroppdretter, en våpenkyndig, en geolog, en bibelkyndig og hos Frelsesarmeen fikk jeg forklaring på andre ord og begreper.

Da jeg jobbet med en bok av Owen Sheers, kontaktet jeg sauebønder i Vinje for å lære om fôrbete, hefted ewes og lambing ewes, wether, flushing, deergrass, høystakker, engrapp og gimmer, for ikke å snakke om foot rot. En veterinær hjalp til med tupping og liver fluke, og en hesteoppdretter plasserte cob mare, foal, tupping og tupping pad, larder, stud card og welsh cob der ordene hører hjemme. Calf nuts: Betyr det kraftfôr til kalv eller kalvetestikler? Sheers' roman foregår i Wales under annen verdenskrig, og metoder i sauehold og fagtermer fra krigshandlinger er ikke alltid de samme som nå. Og grammofonen – surret den med elektrisitet 1940-årene? Fra oversetternes e-postnettverk O-ringen strømmet det ekspertkunnskap om grammofonens historie gjennom alle tiår!

Akkurat nå vet jeg, takket være Jeffrey Eugenides, hva hacky sack er, og jeg har lært at Oreo-kjeksen fylte 100 år i mars i år. Dessuten norsk navn på swamp rabbit: bomullshalekanin! Og jeg vet helt sikkert at Sex on the Beach ikke er det jeg først trodde!

Men skal man snarest mulig rydde hodet for alle disse kuriøse engangskunnskapene? Eller imponere med en slengbemerkning om paringsklare sauer og fotråte i egnet selskap? Eller i mer biologiorientert sammenheng varte opp med haploide og diploide celler? Får man bruk for dem i senere tekster? Husker jeg hva mullein, columbine, sumac og redwinged blackbird heter på norsk neste gang jeg støter på dem? Eller de engelske ordene for panserkanon, stigerør og hyll?

Ordet mind forekommer fire ganger på en halv side i en Munro-novelle. Alle steder i vagt sprikende betydning: hode, sinn, oppmerksomhet, hensikt, tankekraft, hukommelse.

Språkvaskerens forslag om «tenkningskraft» må i alle fall oppfattes som en absolutt kuriositet!