fredag 17. juni 2011

"Dylan-konkurransen ingen spøk" eller "Hvem var Lady?"

Av oversetter Birger Huse 

(Innlegget viser til DENNE artikkelen.)

Cecilie Wingers redegjørelse for juryens valg og vurderinger reiser etter min mening enkelte viktige spørsmål. For å ta det sentrale først: Hun sier at vinnerteksten ”flere steder har en ganske fri tilnærming til originalen”.  Jeg vil hevde at den ikke bare er fri, men for fri, hvis vi legger vanlige oversettermål på det. Flere steder står det noe helt annet enn i originalen, det er lagt til nye elementer og tatt bort utsagn, uten at man skjønner at det kan være nødvendig eller ønskelig. 

Dylan sier ”tvers over min svære messingseng”, noe annet enn ”legg deg hos meg”, og han foreslår ikke ”leik deg med meg” (linje 3), men gjentar tittelordene ”Lay, Lady, lay” fra første linje. Vi får vel tro gjentagelsen er bevisst? Og når han gjentar dette også i slutten av. 1.vers, vil jeg tro at forfatteren virkelig mener det slik, mens oversetteren helt malapropos dikter til noen uforklarlige ”steg etter steg, berrføtt uti blomstereng”. Handlingen foregår innendørs, hvorfor tillegge forfatteren vandring i blomstereng på dette punkt!
          Fri diktning (banalisering?) også i 2. vers: ”du får meg ør og yr, blir du til dagen gryr, skal du sjå ein lystig fyr”. Men hvem snakker om dette? Ikke forfatteren. På den annen side er henstillingen til damen om å få mannen til å smile falt ut.
          I tredje vers tar det helt av: ”Du drøymde om bryllupskaka lenge nok/du kan få ein sleik med krem alt no/Så gløym vesle Askepott sitt trappetråkk/nyss fann prinsen ein mista sko”. Ikke noe av dette står i originalen, og jeg tror ikke det er noe heldig grep å dikte Askepott og prinsen inn i Dylans tekst, som bare henspiller på uttrykket ”You can’t have your cake and eat it too”, altså få i pose og sekk. Poenget med at damen ikke skal lete lenger etter idealmannen når han står rett foran henne, er forsvunnet.
          Når det gjelder avvik uten dekning, spørs det likevel om ikke siste vers tar prisen. Istedenfor Dylans lavmælte ønske om å se damen i morgenlyset og kunne rekke ut hånden og berøre henne, får vi skissert et handlingsforløp og ”en kjole slengt i et lint refreng”, samt en innbilsk poet som lokker damen med at hun skal våkne i hans sang! Det er ingen dekning for denslags fantasier i Dylans tekst.
          Jeg synes ikke en gjendiktning (hvis det var det konkurransen gjaldt) bør endre originalens mening, bilder og uttrykksmåte mer enn strengt nødvendig. Intensjonen må ivaretas, som Cecilie Winger skriver.
          Hun gjennomgår også en del av vanskelighetene i sangen, men ikke denne: Allerede i tittelen har vi problemet med ”Lay” som grammatikalsk ikke er imperativ av ”å ligge”. Jeg har sett hevdet at dette er ordet man bruker til en hund for å få den til å ligge stille. Når forfatteren gjentatte ganger bruker Lay (og Stay), er det liksom hundeordrer. Han lager altså assosiasjoner og ”dobbeltbunn”. At Lady er en hund (også) synes å bekreftes av ”Whatever colors” (1. vers). Hunder er visstnok fargeblinde eller ser farger dårlig, og velger man denne tolkningen, er det en del som faller på plass. Finnes det noen mulighet for at teorien om at Lady (også) er en hund kan ha noe for seg, montro? Dylans tekst ville da bli litt mer ved, synes jeg. Mer enn vanlig gnål av typen: Bli litt til a’!
          Det er visst så at Dylan kommer til Norge snart. Kan noen få spurt om han har hatt eller har diktet en hund som heter Lady og er fargeblind?

5 kommentarer:

Jon Rognlien sa...

Dette var tankevekkende, Birger! Kanskje Dylan altså leker seg med dobbeltspillet mellom dame og hund - dette åpner jo sjokkerende dybder!
Min egen reaksjon på gjendiktningsforslagene var at ingen av dem klarte å ivareta tittel-ordspillet på noen tilfredsstillende måte. Men det var da også det jeg stusset over da konkurransen lanserte nettopp Lay Lady Lay - det er jo en klin håpløs oppgave, og dessuten på ingen måte en av Dylans virkelig gode tekster. Men kanskje juryen ble så fristet av å lage en "vanskelig" oppgave at de ikke tenkte så mye på om resultatet hadde noen sjanse til å bli godt, enn si viktig.

Morten sa...

Dylan bruker "lay" der han etter vanlige regler skulle ha brukt "lie" (samme forskjell som mellom norsk "legge" og "ligge"). Jeg er klar over at en del vil mene at dette er et bevisst valg tatt ut fra både semantiske og klanglige hensyn -- han kan bruke "stay" som rimord, han slipper negative assosiasjoner til "lie" i betydningen "lyve/løgn" osv. -- og selvfølgelig er det kanskje slik, men kan det tenkes at Dylan rett og slett bommer her? Dette er en svært vanlig feil blant engelske morsmålsbrukere -- så vanlig at jeg av og til får inntrykk av at feilen er blitt vanligere enn det riktige (derimot er det ingen som begår den motsatte feilen og bruker "lie" der det skulle ha vært "lay", tror jeg) -- og kanskje man kan bomme selv om man heter Bob Dylan? Clapton gjør samme feil (?) i sin "Lay Down Sally".

Birger Huse sa...

Birger Huse:
Morten, jeg tror ikke Dylan tar feil av verbene. Han lager visst et dikt der han bygger på hundeordrer; Lay! Stay!(Norsk: Ligg! Bli!)Betydningsmessig fungerer jo "Ligg, Lady, ligg!" brukbart, men i'en i Ligg er for spinkel, og det ville være ønskelig å skjøte på med samme diftong som i engelsk noen steder for å minne om det insisterende, besvergende preget i Dylans gjentagelser. Jeg synes sprei, brei og forsåvidt nei og hei kan utnyttes.("Legg deg hjå meg" gjør dessverre ikke nytten,og hvor ble det av gjentagelsene?)
Birger

Anonym sa...

Jeg vil bare gjøre herrene oppmerksom på at det er en viss forskjell på en oversettelse og en gjendiktning - både formelt og i det praktiske språkarbeidet.

En diktbok som er gjendiktet til norsk, blir regnet som gjendikterens egen bok, mens, for eks, en oversettelse av en roman blir regnet som, ja, en oversettelse...

Og det hører med til historien at gode gjendiktere gjerne er poeter selv - i alle fall langt oftere enn oversettere er det. Hvorfor det faktisk er slik, kunne en jo grunne litt på en dag skyene kom langt borte fra.

Hilsen A.K.Torheim

Bente sa...

Det finnes lange artikler i ordbøkene om "lay", og det er nok ikke så enkelt at det alltid betyr legge. Den kanskje mest opplagte betydningen å gripe til i denne sammenhengen er den mer slangpregede som defineres som "have intercourse with". (Vulgar slang, sier Free Online Dictionary. Betydning 19.) Og da faller kanskje noe på plass? I bakhodet kan man kanskje også ha med seg betydning 1 av lay down: to give up and surrender - kanskje særlig i tilfellet Lay down Sally?