Alle oversettere opplever vel innimellom å få responsen:
"Jaså, er det fortsatt mennesker som gjør den jobben?" når man
forteller hva man driver med. Fin ice-breaker, det der, å antyde at noen burde
erstattes av en mikrochip. Men om oversettere generelt sliter med statusen, så
er det heller ikke tegneserie-oversetterne
som står først i pinnekjøttkøen på oversetterjulebordet. For sant nok, det er
sjelden nobelpriskandidater man har med å gjøre.
En av de mest åpenbare forskjellene på å oversette ren prosa
og tegneserier er selvsagt forholdet mellom tekst og bilde: De to skal fungere
i et samspill, og en plump eller overforklarende tekst er simpelthen den mest effektive
måten å ta livet av gode tegninger på. I tillegg kommer nye hensyn, som boblens
størrelse og form: De fleste oversettere har erfart at det slett ikke går raskere
å fatte seg i korthet – presis korthet, vel å merke. Når en bare har et bestemt
antall tegn til rådighet, og i tillegg helst ikke skal få for mange orddelinger
eller ujevne linjelengder inni den trange boblen, så krymper listen over gode
løsninger betraktelig. Det vanligste marerittet i faget er for øvrig en
lillefingerneglstor snakkeboble der en amerikansk serieskaper så vidt har klart
å skvise inn ordet «Why?» eller «How?». Gode forslag mottas med takk.
Men selv når man oversetter stripetegneserier, med en antatt litterær status et sted
under kokebøker og rett over selvhjelpsbøker, kan man støte på utfordringer det
går an å gjøre noe morsomt ut av. Her er et par oversetterdilemmaer fra de
siste dagenes oversettelse av biseriene Bar Bikkje og Alice til Tommy
og Tigern-heftene.
Shakespeare på villspor
![]() |
Bar Bikkje (Pooch Café) (C) av Paul Gilligan |
I serien Bar Bikkje skal hunden Poncho redde en katt ned fra
en gesims (lang historie!), og ber en forbipasserende due om å lokke katten til
seg ved å være en lokke… ja, dere vet. Men duen har tidligere vært vitne til en "Shakespeare
i parken"-oppsetning av En midtsommernattsdrøm, og
bryter ut: "Oh! Forsooth! Mine wing hast broken! So quick bright
things come to confusion!" Aller helst burde jeg vel ha kunnet
alle Shakespeare-stykker på rams, men akk. Og jeg kunne selvsagt bare oversatt
dette på min egen måte, og blandet inn noen gamle, fjonge ord og uttrykk … men
det ville ikke vært så gøy! Så jeg setter i gang å søke på Google etter noe med
Shakespeare og vinge. Ingen treff. Brukket, brast, brusten ... ingen treff. Da
må jeg gå grundigere til verks. Jeg søker opp den komplette engelske teksten av En midtsommernattsdrøm og søker i den etter
"forsooth". Mange treff, men ingen med dette sitatet. Aha, tegneren
har tatt seg friheter med teksten. Så søker jeg på sitatets siste del, og
bingo! Bare siste halvdel av boblen er et rent sitat. Da går jeg videre til Bokhylla.no,
og heldigvis har Nasjonalbiblioteket scannet André Bjerkes norske gjendiktning
av En midtsommernattsdrøm. Nå kan jeg altså lete meg frem
til det samme sitatet, som er såpass fritt gjendiktet at jeg ikke kunne finne
det ved å søke i teksten, og deretter oversette første del av boblen etter eget
forgodtbefinnende. Men var alt dette strevet virkelig nødvendig? Ville noen
lesere merket forskjell hvis jeg fant på noe eget? Nei, kanskje ikke … men du
verden så gøy å tenke på at kanskje én leser faktisk
kjenner igjen sitatet.
Fruktnøtt: Norsk galskap
![]() | |
Alice (Cul de Sac) (C) av Richard Thompson |
![]() |
Bar Bikkje (Pooch Café) (C) Paul Gilligan |
La meg til slutt ramse opp litt annen research jeg måtte
gjøre under arbeidet med disse tolv tegneseriesidene: Finne en norsk sang med
"hopp" som første ord i refrenget (se bildet, løste seg enkelt med Nøtteliten), få bekreftet min mistanke om konnotasjonene
til uttrykket "Boom chicka wah wah!" på UrbanDictionary.com, lese meg opp på en Star Trek-episode der Spock pådrar seg en tilstand ved
navn "Pon Farr", samt finne en liste med navn på ulike asiatiske
kampsporter for å kunne parodiere dem.
Avslutningsvis sitter jeg igjen med to tanker: Den ene er at
jeg bøyer meg i støvet for de som lyktes som oversettere før Interwebs ble oppfunnet.
Og den andre er at jeg tror det er mange yrkesgrupper som bør være mer redde
for å erstattes av mikrochiper enn oversettere. Selv tegneserieoversettere.
En kortere utgave av dette innlegget ble opprinnelig publisert på Hans Ivar Stordals egen blogg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar