Kjønnsorganer i bevegelse (mellom språk)

Av oversetter Hedda Vormeland

Intet menneskelig kan være en oversetter fremmed, alle kroppsdeler og kroppsfunksjoner forekommer i litteraturen og beveger seg altså mellom alle verdens språk. Men der hvor een oog is an eye er et øye, er benevnelser for kjønnsorganer og kjønnslig aktivitet ganske så ulendt terreng. Nederlendere kan blunke megetsigende og si «mijn pruim is nat», mens en norsk mann eller kvinne trenger særdeles skitten fantasi for å tenke på annet enn frukt dersom vedkommende får høre at «plommen er våt». Jeg vet ikke om det er særegent for det nederlandske språk, men jeg synes iblant det kan virke som om de fleste substantiver i den digre ordboka Van Dale et eller annet sted langt nede på siden har definisjonen «vulgært: kvinnelig kjønnsorgan». På norsk ender det med at jeg famler rundt på jakt etter ord som befinner seg mellom de altfor vulgære alternativene på den ene siden og de altfor eufemistiske på den andre. Det er mulig vi nordboere har for dårlig fantasi – eller også kaller vi rett og slett en spade for en spade (sett inn (u)passende ord etter eget ønske, denne bloggen leses for alt jeg vet av skoleelever).

          Nok om kvinnelige kjønnsorganer, jeg tenkte å gi et lite glimt fra oversetterlivet i møte med «nudge-nudge-wink-wink»-humor knyttet til det mannlige lem (i parentes bemerket: det isolert sett uskyldige norske ordet lem kan sikkert sette grå hår i hodet på oversetterkollegaer fra andre land, det er jo en trøst). I en bok jeg oversatte fra engelsk, fantes en biperson ved navn Willie. Det er jo ikke spesielt morsomt. I hvert fall ikke før denne fembarnsfaren har flyktet ut av et kaotisk hjem for å hvile ut på jobb – og kona lett resignert uttaler at «well, when you marry a man with the name
Willie you pretty much know what you're getting». (At dette foregår i Irland, er ikke uten betydning. Hadde ekteparet brukt prevensjon, kunne jo mannen vært like villig uten å bli fembarnsfar av det. Men akkurat det må man nesten overlate til leserne å skjønne selv.)

          Eventuelle blogglesere som ikke allerede visste at «willie» er slang for nettopp det mannlige lem: Det er det. Om du gifter deg med en kar som heter Stake, kan du altså i grunnen takke deg selv. Bare at Stake selvfølgelig ikke er noe navn. Så hva skal man finne på? Jeg spurte gode kolleger om råd og innspill, og etter fem minutter (siger og skriver fem minutter!) fikk jeg svar: Steven, selvfølgelig! Ikke bare var svaret kjapt, det var godt også, så jeg humret fornøyd og erstattet Willie med Steven. Men så meldte andre seg med en innvending: Vil det ikke bli ugreit for leserne at dette britiskklingende navnet skal være et så norsk ordspill? Dermed rykket jeg tilbake til start. Ståle ble foreslått, flere stemte for å beholde Willie – blant annet med det argument at det jo også kan leses som «villig» (se parentes ovenfor). Og så kom et forslag som jeg ble sittende og stirre på en god stund uten å begripe noen ting: Eric Shaun, eller den alternativ stavemåten Erec Shawn. Da jeg fikk forklaringen (alle som leser denne bloggen, skjønner naturligvis straks at navnet uttales til forveksling likt som erek-sjon), fikk jeg meg en god latter (delvis på min egen bekostning, hvor treig er det mulig å bli?), men slutten på visa ble likevel at den brave Willie beholdt sitt opprinnelige navn. Forhåpentlig har de som leser boka, enten a) sett nok britisk film og tv-serier til å få med seg originalvitsen eller b) fantasi nok til å tenke at Willie er villig.