søndag 28. februar 2010

Om research 1

Av Karibol

En gang oversatte jeg en roman der heltinnen kjørte rundt på en gammel motorsykkel med sidevogn, en Puch 800. Den hadde firesylindret motor med bokserstøt. Sykkelen hadde dessuten særdeles myk differensialfjæring i presstålgaflene og innvendig ekspansjonskopling.

Etter at jeg omhyggelig hadde sjekket disse finessene og mer til med kyndige folk og følte meg på trygg grunn, lot jeg damen sette seg opp på motorsykkelen og dra ut i verden idet hun tråkket på gasspedalen.

Jeg visste ikke bedre, hvor dumt det enn høres. Saken er at kjøring av motorsykler ikke har noen tydelig plass i min erfaringsverden.

Vi har påpasselige anmeldere som sier fra om slikt. Derfor vet jeg nå at man får fart på en motorsykkel ved å vri på håndtakene, eller var det kanskje bare det ene?

Så lett er det å trå feil, på motorsykler eller i ukjent terreng. Selv om oversetteren skjerper alle sanser og har alarmanlegget i full beredskap, lurer det farer der vi minst venter det. Tryggest er vi egentlig når problemene er åpenbare og vi forstår at her det drives research. I noen bøker blir undersøkelsene våre så omfattende at vi nesten burde hatt ansatte til å utføre dem. Lurer på om anmelderen med gasshåndtaket tenkte på alle de begrepene som takket være grundig research faktisk var kommet på plass i denne boka? Heltinnen var nemlig usedvanlig lærd, bevandret på de fleste fagområder, og brøt ut i lange utlegninger på annenhver side.

Men i dag skal jeg fortelle litt om en svensk krim fra avismiljø – med en sjargong som forfatteren ville skulle virke autentisk. Og derfor var den ikke nødvendigvis begripelig for svenske lesere heller.

Himlalådor? Ettapuff? Bubblare? Hvor finner en ordbøker med sånne ord? Og hele uttrykksmåten, da, de forte replikkene eller henvisningene til arbeidsprosesser og redaksjonelle rutiner, kort sagt mye av bokas sjel og puls. Det hele var så ”inside” – og jeg var så til de grader ”outside” der jeg sto med favnen full av løse ord og hele setninger, sjargong og fagtermer som hang og slang, alle dem jeg hadde plukket ut av teksten i løpet av de første hundre sidene jeg hadde prøvd å oversette. Og hvordan er det egentlig med bildene – ligger eller står de på sidene når avisfolk snakker sammen?

Jeg måtte opprette en forbindelse inn dit hvor løssalgspulsen hamrer som aller heftigst, til Akersgata. Og hva fant jeg? Gull! En hyggelig og imøtekommende krimjournalist med erfaring som korrespondent i Stockholm. Han svarte tålmodig på mailspørsmål gjennom hele prosessen. Dermed kom avisslangen på plass. Himlalådor ble garnityr og ettapuff lead. Ettan, førstesiden altså, ble fronten. Og så videre.

La anmelderne merke til strevet, tro? Neiiida! ”Grei nok oversettelse, men det har nok gått litt fort i svingene her og der,” var det en som skrev – uten å presisere nærmere. Jeg antok at det var den omhyggelig etterforskede, men til dels ubegripelige avissjargongen som var ment, og ble passe sur. Her var det ikke kuttet noen svinger, nei! Så i neste bok fra samme miljø passet jeg på å skrive etterord der krimjournalisten min ble behørig takket for god hjelp. Det kom ingen bemerkninger om fort i svingene denne gangen. Så heretter skriver jeg gjerne etterord når en oversettelse har krevd spesielt mye research. På den måten mener jeg å synliggjøre at ”det er ittnå som kjæm tå sæ sjøl.” Vi driver jo ikke og oversetter i vilden sky heller!

7 kommentarer:

Anonym sa...

Opplysende innlegg! Skjønner at en oversetter er i fare hvor man går.

mor sa...

Har du puttet inn fotnoter ved spesielt trøblete ord noen gang, eller er slikt tabu? Leser gjerne et innlegg om fotnoter hvis det skrives.

Morten sa...

Det stemmer at fotnoter vanligvis ikke blir regnet som god tone i skjønnlitterære oversettelser. Kanskje kan en redde seg i land med et ørlite forklarende tillegg i teksten eller en bitteliten, diskré omskrivning. Men vi ser jo av og til fotnoter i oversettelser, og da er det som regel uomgjengelig nødvendig at norske lesere får den bakgrunns-kunnskapen som lesere på originalspråket har fått inn med morsmelken. Eksempel: henvisninger til historiske persdoner ellr begivenheter. Jeg har en vag forestilling om at jeg har brukt en fotnote selv en gang eller to, men kan ikke huske hvor. Kanskje en kollega kan komme med et utdypende innlegg om fotnoter?

Eva sa...

Veldig gode innlegg til no, dette er ein blogg eg vil følge med på.
Jobbar på ein vidaregåande skule og trur at eg vil tipse norsklærarane våre om bloggen og.

kristin sa...

Denne bloggen skal jeg følge med på! Glimrende tiltak!

Morten sa...

Takk for hyggelig respons, Eva og Kristin! Og det er flott hvis norsklærere blir tipset om bloggen.

Noe med meningen med bloggen er å synliggjøre hva vi oversettere driver med. Jeg håper jeg og andre oversettere som har lyst til å bidra, kan opprettholde aktiviteten så bloggen blir verd å besøke framover også!

Anonym sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.